Gjennom tidlose morkne drommer
I fuktig hostvind over langstrakte vidder
Mot Sorias fjellheim
Kommer jeg - En fandens ridder
Glatt er runen pa det hoye fjell
Gnidd vekk av regn og vind
Dragende kraft av ondskap lurer
Her ved trollheimens muldne grind
Fortumlet av dete morke byggverk
Med rovet gull fra lysets pakt
Brukt som spott til a senke
Deres murer
Vi grunder over dette riket
Sa vakkert fylt med tidlos skumring
Som en stjerne i tungsindighetens juv
Det bringer frem en nattlig mimring
Over tanker fra en vissen tid
Drott til himmels er det reist
Av tidens endelose svarte minner
Stormblast ut av det sorte indre
Har berflint rullet fra mo til kneis
Undring og angst samles i natten
I morket som ruver om spiret
For ingen dag kan veien hit
Intet lys kan luske frem
Der sorg har beseiret all glede Og bygd et land pa menneskets jord
Fylt med iskalad praket og heder